Sverdet er fra folkevandringstiden (375-550 evt.) og ble funnet høsten 1933 av Richard og Olav Kjellingland da de var i ferd med å bryte ny åkerjord.

Sverdet kommer fra en høystatus grav fra folkevandringstiden. Personen som ble gravlagt sammen med sverdet var sannsynligvis en lokal leder: en høvding, småkonge eller en slags dommer i sitt samfunn. Graven var særdeles rikt på innhold, og gravgodset vitner om en lokal elite med nettverk som strakte seg langt utenfor regionen. Det er også flere rike funn fra Snartemo og stedet har tidligere hatt mange gravhauger.

Under 2. verdenskrig prøvde tyske okkupasjonsmakter å få tak i sverdet, som på dette tidspunkt var gjemt sammen med andre nasjonale klenodier i et hvelv under det ordinære bankhvelvet til Sparebanken på Fagernes. De ønsket å bruke sverdet i en utstilling høsten 1941 som propaganda for den nasjonalsosialistiske stat. Det brikkevevde båndet som ble funnet sammen med sverdet var utsmykket med et vevd hakekors. 

I Bautaparken på Snartemo finner du informasjon om funnet og en stor modell av Snartemosverdet. Selve funnstedet ligger langs Øvregardsveien, rett over det kommunale bygget Aktivitetssenter. Se etter et steingjerde på høyre siden av veien (mot jernbanestasjon), der etter ser du en mindre bautastein som markerer funnstedet.

Kopi av Snartemosverdet i original størrelse kan du se i Tingvatn Fornminnepark som er en avdeling av Vest-Agder-museet. Når du besøker museet kan du lære mer om funnene og folkevandringstiden i regionen gjennom utstillingen «De udødelige».